Kjære, skrukkete medborgere...

I dag var det særlig to nyhetssaker som fanget min interesse. Den ene handlet om at det i flere sentralafrikanske land fortsatt er vanlig å forfølge og drepe unge jenter under påskudd av at de er hekser, besatte og bringer ulykke. Den andre handlet om at fler og fler norske kvinner over 60 får utført kosmetiske operasjoner for å se unge og spretne ut til de dør i 120års alderen...

Begynner du å bli stygg? Kjøp en diger, morsom og gjerne j.. dyr hatt!
Her en billig solhatt i påvente av noe bedre...

For å ta det siste først: Jeg vet at huden begynner å løsne fra skjellettet mer og mer - og at puppene blir lange istedetfor runde... Men kjære, vakre, gamle kvinner: Ikke gjør det!
Det er skremmende med gamle tanter med struttepupper! Det er skummelt med bestemødre med flatstrukne ansikter!!! Barna blir redde! Det er noe som ikke stemmer!!! Det er falskt, oppskrytt og ikke motiverende...
Til de som vurderer slike operasjoner kun av kosmetiske årsaker vil jeg si dette:
Tenk på noe hyggelig i stedet!
Gjør noe du synes er gøy! Selv gikk jeg nettopp en tur i øsende regn! Jeg blei forferdelig våt! Og inspirert! Og det blir man IKKE skrukkete av (kun forbigående iallefall!)!
Ta deg ei bolle! Drikk et stort glass med vann!
Se på utsikten og tenk over innsikten - istedetfor å se i speilet...
Kjøp en diger hatt for noen av pengene du vurderte å bruke på plastisk kirurgi - og send resten til dem som forsøker å ta vare på de jentene som blir jaget som hekser - for eksempel i Kongo.

Spis, drikk, elsk og vær daglig takknemlig for at du har dine egne tenner!
Vi har ingen anelse om hvor mye ubehag og plunder som fulgte med å måtte bruke gebiss
 - og problemet eksisterer omtrent ikke lenger i vår del av verden!!!

Så til det med heksejakt:
Jeg tenker med gru på hvordan jeg selv kunne blitt utpekt som som heks i min ungdom dersom jeg hadde vært født i en mer overtroisk tid. Med utseende som en taterbytting gikk jeg rundt i min relativt blonde "potetfamilie" som en vandrende spydighetsmaskin - og ikke nok med det: Mamman min var ikke frisk en eneste dag etter at jeg kom til verden! Muligens hadde de tatt "flyte eller synke-trikset" på meg - og brent meg dersom jeg ikke druknet med det samme...

Så derfor til mine medsøstre og brødre; dersom du likevel ikke klarer å være takknemlig for dine friske nyrer og billige lesebriller: Tenk over alt det andre helt fantastiske som vi tar som en selvfølge i dag: Vi har nesten alle som en i dette landet våre egne tenner når vi dør! Jippi! Vi kan spise biff på gamlehjemmet!!!
Dessuten: Inkontinens er noe man kan gjøre noe med! De gamle BEHØVER ikke lukte tiss lenger!!!

Vi kan seile inn i solnedgangen med blafrende grått hår... uten at gebisset blir tatt av vinden!
Stakkars oss hvis vi glemmer å være takknemlig for det!
DA har vi tapt!
Da kan vi bare gå å legge oss i pennalet!

Jippi: Jeg har menneskefasong - og kler komfortable sko ! ;)

At jeg har en kropp som passer inn i mine egne klær er en god målestokk på om jeg har det bra. At jeg i tillegg har funnet ut hva jeg bør gjøre og hvordan jeg best kan kle meg uten å plages (eller plage andre) - med noe som helst som kan snevre inn gleden over denne årstiden - er helt vesentlig for meg!

Ikke bare gode - men pene også - og hvorfor i alle dager skal vi egentlig lide for skjønnheten???

Jeg har tidligere lagt vekt på min takknemlighet over at jeg har en kropp som kan brukes! Jeg er daglig rett og slett glad for at jeg kan stå opp av senga, tøye meg både høyt og lavt, løfte og bære og drive på - uten å ha noe særlig vondt noe sted! Verd å glede seg over i seg selv!!! At kroppen i tillegg skal være en fryd for øyet må jeg nok etterhver ha et litt mer avslappet forhold til, synes jeg...

Og her vil jeg komme med noen trøstens ord: Det er i grunnen veldig, veldig få dager jeg føler behov for å trekke i bikini i andre menneskers nærvær i løpet av et år (og i disse få tilfellene ligger jeg for det meste ganske stille på et svaberg - og bekymrer meg ikke over så mye i det hele tatt)!

I tillegg kommer flere forsonende fakta: Det er mest vanlig (ihverfall her hos meg) å kle av seg sammen med folk som allerede er glad i deg... Og i slike tilfeller er det faktisk svært, svært sjelden at vedkommende har noen å sammenligne deg med!!! Juhu! :)

Dessuten finnes det utrolig mange tunikaer, knebukser, ledige gensere og kjolevarianter man kan ha på seg som framhever akkurat dine aller beste sider! Vis fram bena om de er fine – og vis fram rygg og skulderblad og liv dersom det er din forse!

Og hør: Du er nemlig ikke nødt til å sole magen hvis du heller ikke har tenkt å vise den fram offentlig! Dermed er jo fakta at du kan se fin ut både mens du soler deg med så mye du føler for å ha på deg – og når du vandrer rundt i det offentlige rom etter på...

SÅ: Ikke bry deg om at det er bilder av 18-åringer i bikini både her og der;  det er ikke sånn vi viser oss verken i selskap eller på jobben eller de fleste andre steder... Vi andre pleier faktisk å ha litt klær på til daglig! (Dessuten er de bare 18...OG datamanipulert!) Så ikke tenk mere på det!

Når det gjelder andre ukomfortable plagg har jeg også en grei regel: Gjør det vondt å ha på er det ikke noe å ha på! Og det inkluderer høyhælede sko og stringtruser!

Den gode nyheten for oss som har levd en stund er at det nå finnes utrolig mye bra klær, stæsj og fottøy med både komfort og elastikk!

Vi som har opplevd tenårene der vi måtte trekke på dongribuksa med kleshenger for deretter å måtte hjelpes opp i stående stilling av en god venninne (og selvsagt ikke en gang ville tenke tanken på å forsøke å sitte)... Vi bare fnyser når ungdommen nå til dags klager over trange bukser! FOR: Trange bukser nå til dags har stretch! Vi vet med vår dyrkjøpte erfaring fra 70-tallet at  det ikke en gang er snev av lidelse i å gå med trange bukser nå for tiden! Kanskje det er vi over 50 som er de eneste som virkelig vet å sette pris på disse nye, trange, men fleksible plaggene!?

Undertøy finnes jo dessuten også i deilige, usynlige men komfortable utgaver... Og ærlig talt: Hvor mange ganger har du opplevd at klærne har blitt revet av deg - slik at du angrer at de ikke matchet i det siste året... Ok?! Javel...! Ikke jeg !;)

Og: Jeg har funnet ut at det til og med produseres vakre, myke og deilige sko - som faktisk er så komfortable at de er som å gå med "fot i mose"! ;)

Så kan de som vil lide for skjønnheten bare holde på!

Det er ihverfall ikke noe for meg!

Ingen grunn til panikk...!

Her kommer et hemmelig råd - som jeg av og til også må minne meg selv om - men som jeg mer og mer klarer å leve etter...

Nei... Du behøver ikke ta sånn på vei...

For: Folk som vil deg vel ser ikke etter dine problemområder (det er det stort sett bare deg selv som gjør)... Derfor er det lurt å også ville seg selv vel. Tenk deg at du ser et menneske som sitter med et skamfullt uttrykk og raskt og uten glede stapper innpå deilig, fersk kake med smørkrem og jordbær på toppen... Du ser ikke kaken, men skammen og ugleden til denne personen!... Tenk deg et smilende, nytende menneske som spiser den samme kaken. Hun kan godt veie 100 kilo - men hvis hun ser ut som hun nyter kaka og gleder seg over livet så tenker du ikke annet enn at "det der ser godt ut - og at hun helt sikkert fortjener den deilige kaka"! Nemlig!

Tenk deg folk du liker.. Du ser alt det fine med dem - og leter ikke etter feil i det hele tatt! I de tilfellene du leter etter feil, eller tenker "jippi - hun har en vorte i nakken" da det er når dama heter Celina Middelfart -  eller hun er en riktig overlegen, ufyselig berte...
ELLER: Hun (eller han) har sagt, antydet eller signaliserer på mange forskjellige måter "AT HUN IKKE HAR FEIL"! For da blir vi skeptiske, nysgjerrigheten blir pirret - og dermed blir vi selvsagt ganske raskt ... på leting etter feil..! (At jeg nevner kvinner er tilfeldig eller bare fordi jeg er kvinne selv - dette er sikkert like vanlig blant menn!)
At jeg i tillegg nevner den vakre kvinnen med navn handler selvsagt bare om misunnelse (en dødssynd!) og hun er helt sikkert et vakkert, feilbarlig menneske på innsiden - som hennes venner (forhåpentlig) verdsetter som hun er - og mine tanker om henne spiller selvsagt absolutt ingen rolle - nettopp fordi jeg ikke kjenner henne - og slår bare tilbake på meg selv!

Det er jo bare jeg som blir stygg av slike tanker!

Nok om det for da kommer det geniale: Dersom du klarer å signalisere til omverdenen at du er et normalt menneske, med feil og mangler og du ærlig innrømmer at du ikke er perfekt,.. men at du forsøker å gjøre så godt du kan... Da vil folk akseptere deg som du er - og slett ikke lete etter dine feil! (For det er nemlig ikke noe spennende med dine mangler når du faktisk er klar over dem selv!)

NB: Dette gjelder også for dumme handlinger, husarbeid og interiør: Vi legger godviljen til! Dersom ikke folk signaliserer at de er perfekte og at deres hjem i tillegg er fullstendig plettfritt... Dette er de eneste tilfellene jeg kan være fristet til å lete etter støv eller rot - I alle andre tilfeller er vi slett ikke interessert i å sjekke slike ting når vi omgås andre!

Noen fysiske lover må vi bare godta som de er...

Så: Godta deg selv og andre med feil og mangler, og signaliser at du er klar over disse - og at du kan leve med dem. Gjør det du liker - og oppdag at du dermed får mer både tid og krefter til andre mer fornuftige ting. En vinn-vinn situasjon altså:
1. Du får det bedre med deg selv.
2. Andre oppfatter deg som et hyggelig og omgjengelig menneske med selvtilllit.
3. Du frigjør både tid og penger til å gjøre positive ting: Som å være sammen med gode folk, overskudd til noen som trenger din oppmerksomhet og feks til politisk engasjement!

I tillegg vil jeg anbefale å gjøre noe du synes er skikkelig gøy! For den som har det gøy kommer i flytsonen, finner opp nye ting og er mer kreative - noe som også kommer andre til gode!
Ergo: Ingen vits i å bruke tid og penger på å bekymre seg om sin egen navle...
Den er der den er allikevel.

Hvor ble det av "Volva"?

I vikingtida var det tradisjon og en selvfølge å respektere og lytte til gamle, kloke damer (og menn) - men hvordan står det til med respekten for "volvene" i vår tid???

OK... dette er ikke en gammel dame...
men det er en kvinne som har tenkt til å bli "ei god Volve" med åra !

Jeg skulle ofte ønske vi levde i et matriarkalsk samfunn. Et samfunn der bestemødre blir tilkalt når det virkelig gjelder! For hvem vet bedre enn damer som har levd en stund?... (kanskje menn som har levd en stund, da)

Uansett: Hvor er det blitt av "eldrerådene", "stammens eldste" - de som kjenner de uskrevne lovene, vet hvordan man skal takle en rullekake - og som faktisk har skifta mellom sommerdekk og vinterdekk minst 60 ganger på egenhånd!

Folk med hår på haka - enten de er kvinner eller menn. Folk som trenger lesebriller, men som når de først har fått dem på tar seg tilstrekkelig med god tid og tenker seg om før de kommer til en løsning. Og da skal det ofte være en løsning som ikke er voldelig, skadelig eller kortsiktig. Og akkurat det har jeg faktisk mye større tro på at folk som har levd en stund har evnene til...

Jeg drømmer meg noen ganger bort til dette lyttende matriarkalske samfunnet. Et sted der folk får mer og mer respekt jo eldre og mer gråhåret de blir. Et sted der stammens eldste kvinne sitter under et tre og stolt grer sine legghår med en liten børste mens hun gir råd og vink til den oppvoksende slekt...

Ei volve var i norrøn tro en kvinne som kunne spå om framtida og utøve seid. Selve fortelleren i eddadiktet Voluspå var faktisk ei mektig volve.
Som oftest var volva ei eldre kvinne. Hun reiste rundt, ofte sammen med ein flokk yngre folk... (!) Ei dyktig volve var fryktet og respektert, ble lyttet til - og tilkalt i viktige eller alvorlige situasjoner når folk trengte hjelp.

Ikke at jeg ønsker å spå om framtida - men har du levd en stund (og brukt litt tid på å lytte både innover og utover) har du etter hvert fått en ganske god intuisjon. Du kan litt om hva magefølelsen har å si deg - og du forstår mer om hva som kan bli konsekvensene av de aller fleste valg...

Så mitt forslag til verdens ledere er  å opprette lag av Volver og "Volvemenn" der resten av befolkningen kan komme å få råd og tips - både nasjonalt og internasjonalt...

Kanskje vi alle på denne måten heretter kunne unngå å gjøre de samme gamle tabbene igjen og igjen slik som vi har hatt en lei tendens til så langt?!...

Jeg melder meg i alle fall til tjeneste!